Til innholdet

Meny

Bærekraftskonferansen2023

Bærekraftkonferansen i Drammen viser i praksis den økende interessen for bærekraft, både blant folk og bedrifter

Drammen næringsforening satte denne uken mangfold på arbeidsplassen og kunstig intelligens på agendaen under årets bærekraftskonferanse. Bærekraftsbarometeret kunne også vise at bedrifter i Drammen i stadig større grad bryr seg om disse temaene. Her er noen av konferansens høydepunkter.

For femte gang arrangeres Bærekraftskonferansen i Drammen, i år fra Union Scene. Lokalt næringsliv kunne denne gangen oppdateres på viktige trender innenfor bærekraft og hente inspirasjon fra eksterne foredragsholdere og lokale suksesshistorier.

Med tittelen «AI og arbeidskraft – hva nå?» er det tydelig at teknologi også tar stor plass innenfor bærekraftsområdet. Innlegg fra IT-grunder Torgeir Waterhouse og bærekraftsrapportering med bruk av AI-verktøy er eksempler på dette.

Den andre delen av konferansens dominerende tematikk er arbeidskraft – hvordan vi kan hente og beholde talenter. Dette er spesielt viktig i Sørøst-Norge, hvor arbeidsledigheten i Vest-Viken er økende og grenser til Vestfold og Telemark som har landets høyeste arbeidsledighet.

 

Bærekraftskonferansen setter dermed viktig tematikk på agendaen, både lokalt i regionen og utover egne grenser.

Bærekraftskonferansen2023

 

Bedrifter har blitt mer bevisste på bærekraft

Konferansens første innlegg kom fra Ingeborg Berg og Jørund Buen fra SpareBank 1 Sørøst-Norge, som presenterte årets resultater fra Bærekraftsbarometeret.

Når denne undersøkelsen begynner å bli en tradisjon under Drammens Bærekraftskonferanse kan vi se trender og endringene i svarene fra lokalt næringsliv.

Bærekraftsbarometeret er tilbake på scenen i Drammen, her presentert av Ingeborg Berg og Jørund Buen.

På kun et år har flere bedrifter blitt mer bevisst over bærekraft, og hvilken effekt dette vil ha for deres bedrift og virke. Nå sier over halvparten av bedriftene at arbeid med bærekraft er strategisk viktig.


På kun et år har lokale bedrifter gjort et stort sprang i hvordan de tenker om bærekraft og strategi.

Spesielt bransjen bygg og anlegg har gjort en stor omstilling i sin forståelse av bærekraft i sin strategi. De som svarte at bærekraft i stor eller svært stor grad var viktig for strategien var 25 % i 2022 og 44 % i år. Dette tilsvarer en økning på 19 prosentpoeng.

 

Bærekraft handler også om sosiale tiltak

Bygg og anlegg viste seg frem som et godt eksempel i bærekraftsbaromenteret, men også gjennom eget innlegg.

Med en stor mangel på arbeidskraft innenfor bygg og anlegg viste Mesta fram sine utradisjonelle rekruteringsmåter innenfor industrien. Et av Norges største entreprenørkonsern innen drift og vedlikehold av vei har satset tungt på mangfold i sine kampanjer som når bredt ut til mennesker som kanskje ikke ellers hadde søkt seg til industrien.

Det har ikke kun ført til økt mangfold blant ansatte og ledere i bedriften, men også økonomiske resultater. Mesta gikk fra salgsobjekt til en av Norges ledende selskap innen vei, ved å være en arbeidsplass for alle.

Mesta skriver ikke søknadstekster som alle andre. Det har skapt resultater for bedriften. Bilde er et skjermbilde fra Mestas videokampanje.

Sosial bærekraft har vist seg å være strategisk viktig for Mesta. Som bærekraftsbarometeret viser er det stadig flere bedrifter i bygg- og anlegg som går i samme retning.

Bærekraftskonferansendrammen

AI for fremtiden – Kunstig intelligens på agendaen

Deltakerne kunne også bli bedre kjent med IT-guru Torgeir Waterhouse. Med stor kunnskap innenfor AI er Waterhouse en forkjemper for å bruke ny teknologi for å bygge en mer bærekraftig framtid.

Waterhouse opplever en polarisert debatt rundt AI. På den ene siden finner man den litt for ivrige heiagjengen, mens på den andre siden står nølerne som ikke ønsker å bryte med tradisjoner. Løsningene vil nok eksistere et sted i midten, hvor AI kan utvikles og brukes på områder som kan hjelpe mennesker både i arbeidshverdagen og i det private.

Her står Torgeir Waterhouse foran John Graunt, en av de første til å bruke data systematisk når han kartla dødsårsaker på sykehus i England. Siden den tid har bruken av data utviklet seg stort.

Et av hovedpoengene til Waterhouse er at kompetansen på AI har et stort potensial for utviklingen. Vi må kjenne til teknologien for å kunne bruke den korrekt. Det samme gjelder kunnskap om bærekraft.

Bærekraftbarometeret viser at majoriteten av bedriftene føler at de har tilstrekkelig kompetanse på bærekraft, men det er fortsatt et stykke igjen før alle føler seg komfortable med å jobbe med temaet. 

Opplevd kompetanse varierer innenfor bransjene og geografisk område. I Drammen er bedrifter langt mer komfortable enn gjennomsnittet i landet, med 8 prosentpoeng.

Bærekraft i praksis

Selv om mange føler seg komfortable på bærekraftsområdet viser Bærekraftsbarometeret at kun 14 % har deltatt på kurs.

For å bidra til å bygge viktig kompetanse på bærekraftsområdet tilbydde Bærekraftskonferansen tre ulike workshops for sine deltakere, i regi av SpareBank 1 Sørøst-Norge, UN Global Compact, Miljøfytårn, PwC og Los&Co Drammen.

Dette var overskriftene:

  1. «Start bærekraftsarbeidet – finn ut hva som er vesentlig for din bedrift»
  2. «Kommuniser trygt rundt bærekraft»
  3. «Er du et stort selskap, eller har du en stor kunde? Vi gir deg en oversikt over hvilke krav du
    kan møte og hva du bør (og snart må) rapportere på.»

For å bygge kompetanse på rapportering blant de oppmøtte stilte Ingeborg Berg og Jørund Buen opp sammen med Magnus Leonhardsen og Håkon Kvam fra PwC.

- Rapportering på bærekraft er givende, stadfester Ingeborg Berg, bærekraftrådgiver i SpareBank 1 Sørøst-Norge. Rapportering setter bærekraft i system, det øker bevisstheten og kompetansen og man peker ut områder man er gode på, og mindre gode på - og da vet vi hvor vi kan bli bedre! 

Jørund Buen og Ingeborg Berg fra SpareBank 1 Sørøst-Norge viste hvordan de jobber med bærekraftsrapportering i praksis og hvilke krav banker vil stille til bedrifter fremover.