Bedrifters forventninger høsten 2023: Fortsatt positive – så vidt

Bedriftene i Sørøst-Norge har fortsatt et positivt syn på fremtiden, men tallene er på vei nedover. De lokale variasjonene er store, og flere kommuner har byttet plass på rangeringen.

Den nylig gjennomførte forventningsundersøkelsen for bedriftsmarkedet gir et innblikk i bedriftenes perspektiver basert på økonomisk utvikling. Videre inkluderer den relevante bakgrunnsvariabler som gir nedbrytninger og skaper et helhetlig bilde av situasjonen. I denne undersøkelsen introduseres også et nytt aspekt: Bedrifters syn på mangfold.

 

I oktober spurte Kantar 1000 bedriftsledere i Sørøst-Norge gjennom telefonintervju hva de tenker om investeringer, etterspørsel, ansettelser, lønnsomhet og omsetning de neste 12 månedene. Forventningsindikatoren beregnes ved å trekke andelen negative svar fra positive svar. Konfidensintervallet (feilmargin) for undersøkelsen er på +/- 2,1 og på fylkesnivå +/- 3,6. For de enkelte kommunene vil marginene være noe høyere.  

 

Du kan laste ned den fullstendige rapporten med flere grafer her: Bedrifters forventninger høsten 2023

 

Små endringer i Sørøst – store endringer i kommunene

Bedriftene forventer små endringer det kommende året sammenlignet med fjoråret, med totale variasjoner innenfor feilmarginen. Vestfold skiller seg ut med en nedgang utenfor feilmarginen, noe som antyder en negativ utvikling.

Men til tross for en betydelig årlig nedgang, beholder bedriftene en positiv holdning til sin egen fremtid.

Forventninger hos bedriftene: Færre vil investere fremover

Grafen under viser delindikatorene til forventningsindikatoren. Alle endringer er innenfor feilmargin, med unntak av investeringer. En markant trend viser at flere bedrifter planlegger færre investeringer i tiden som kommer.

 

Bedriftenes tro om forventningsindikatorens fem variabler:

Mens forventningsindikatoren for Sørøst-Norge forblir nesten uendret, er det betydelige endringer på tvers av og innad i regionens kommuner. For steder som Kongsberg, Horten og Skien er utviklingen positiv, mens Tønsberg, Larvik, Holmestrand, Midt-Telemark og Porsgrunn viser en negativ vending.

Spesielt bemerkelsesverdig er Skien, som har gått fra å være nest mest negativ til å ha de mest positive forventningene blant kommunene. Andelen av bedriftene i Skien som har romslig eller balansert økonomi er høyere enn andre steder, og det er også flere litt større bedrifter i Skien

Faktorene som påvirker forventningene lokale er ulike. Kanskje opplever Kongsberg-industrien en positiv vekst og optimisme på grunn av endringer i verdensbildet? I hvert fall er Kongsberg-bedriftene mindre bekymret for renter, strøm, leveransetider, arbeidskraft og konkurser.

Samtidig kan Porsgrunn se en nedgang i forventninger på grunn av utfordringer blant industribedrifter på Herøya, som sliter med økende strømpriser.

Pessimismen er størst i Modum, Midt-Telemark og Holmestrand, som alle har en større andel småbedrifter med få ansatte. Men mens bedriftene i Midt-Telemark og Modum er over snitt bekymret for råvareprisen, har Holmestrand mange bedrifter som er avhengige av import og dermed påvirkes av kronekursen.

 

Bedriftenes forventninger er variert i Sørøst:

* For å skaffe et bedre datagrunnlag er noen av kommunene slått sammen, for eksempel Lier og Drammen. 

Forventninger hos ulike næringer: Bygg og anlegg stuper

På tross av nedgangen i forventningene i industribyen Porsgrunn, har industribedriftene generelt sett blitt mer optimistiske til fremtiden. Dette er en tydelig avvikende trend, da de fleste næringer enten opplever minimale endringer eller betydelig nedgang. Industribedrifter som eksporterer får hjelp av lav kronekurs, og enkelte deler av industrien i regionen (f eks i Kongsberg) opplever økt aktivitet knyttet til krigen i Ukraina samt høyere oljepriser.

Innen bygg- og anleggsvirksomhet er pessimismen økende, både sammenlignet med forventingsundersøkelsen vår 2023, men spesielt opp mot 2022. Antagelig er dette som følge av redusert kjøpekraft, renteoppgang, høye byggekostnader og svakere boligprisvekst. Et tilsvarende mønster ser vi også innen reiseliv, selv om forventningsindikatoren for denne bransjen fortsatt er positiv.

 

Bedriftenes forventninger etter næring:

I undersøkelsen kommer det frem at én av ti bedrifter uttrykker bekymring for mulig konkurs det kommende året. For reiseliv ligger tallet på hele 24 %. Dette bekrefter noen av årsakene til den økende pessimismen blant bedriftene.

 

Hvilke økonomiske bekymringer har bedrifter for det kommende året?

 

Renter og strømkostnader troner øverst som de største bekymringene. Nesten halvparten av bedriftene er i svært eller stor grad bekymret for disse kostnadsendringene.

 

Mest mangfold i de største i bedriftene

I undersøkelsen kan vi se at kompetanse er det desidert mest avgjørende mangfoldaspektet for bedrifter under ansettelsesprosessen, fra kategoriene kompetanse, alder, kjønn og etnisitet.

Imidlertid viser tallene at 20 % av bedriftslederne mener kjønnsmangfold ikke er viktig for deres bedrift, til tross for forskning som knytter mangfold til økt lønnsomhet. Dette er også relevant for kommende lovkrav. Av bedriftene i undersøkelsen sier 22 % at de ikke når målet om 40/60 kjønnsbalanse i styrene, men tallet varierer betydelig avhengig av bransje.

Industrien (78 %) og bygg- og anleggssektoren (72 %) markerer seg som bransjer hvor kjønnsmangfold er spesielt ettertraktet, parallelt med et ønske om bredere kompetansemangfold.

 

Det er viktig for bedriftene å ha mangfold innenfor:

 

Få bedrifter vil ha lærlinger

En betydelig andel av bedriftene, selv blant de store, ønsker ikke eller har ikke behov for å ta imot lærlinger. Kanskje ikke alle er klar over hva en lærling kan tilby bedriften?

Antagelig ville andelen positive svar også økt om vi hadde inkludert traineer, studenter og praktikanter i spørsmålet; mange assosierer nok lærlinger kun med håndtverkeryrkene.

Få bedrifter sier de ville ansatt flere lærlinger hvis de fikk økonomisk støtte. Men her ser vi en mulighet til å redusere utenforskap: Kommunene kan gi økonomisk støtte til bedrifter som tar imot lærlinger. Dette kan ikke bare være en fordel for bedriftene, men også en strategi for å styrke mangfoldet og mulighetene i arbeidsmarkedet.

 

Grafen viser hva bedrifter mener om å ta imot lærlinger: