Er budsjettforlikets innstramminger for klimaet kontraproduktive?
Regionsdirektør for NHO Vestfold og Telemark, Kristin Saga, mener innstrammingene i høstens budsjettforlik kan påvirke bedrifter i Sørøst-Norge.
Formålet er å nå klimamålene som er satt på landsbasis, men Saga mener det er bedriftenes verdiskaping og investeringskraft som kan flytte nålen over på den grønne siden.
– Det er grunn til å la seg bekymre over at et statsbudsjett rammer norskeide bedrifters mulighet til å konkurrere. Oslo Børs er i stor grad dominert av utenlandskapital og offentlige fond, og med de nye endringene blir det enda mer gunstig å være eid av eiere utenfor Norge, sier Kristin Saga.
Vanskeligere å tiltrekke seg internasjonal kompetanse
Grønne hoder er mangelvare i norsk næringsliv, ifølge en ny rapport fra Oslo Economics, laget på oppdrag fra LO og NHO. Kristin Saga melder på grunnlag av det om bekymring fra bedrifter i regionen om den nye studieavgiften for utenlandske studenter.
– Avgiften for utenlandske studenter kan bety at det kun er de godt bemidlede studentene som kommer hit for å studere for så å reise raskt tilbake. I dag er det mange utenlandske studenter som blir noen år og dermed får bidratt med sin kompetanse som igjen bidrar til de norske bedrifters verdiskaping, fortsetter Saga.
Skattegrep kan hindre investering og innovasjon
Administrerende direktør i NHO, Ole Erik Almlid, er enig i at alle må bidra til å nå klimamålene. Likevel mener han at en ekstraregning på 47 milliarder kroner vil få konsekvenser for bedrifter og arbeidsplasser.
– Det er et budsjett for innstramming. Men jobben med å stramme inn er først og fremst overlatt til bedriftene. Når regjeringen nå foreslår en massiv overføring fra det private til det offentlige, tar de investeringskraft fra bedriftene og svekker mulighetene til å skape jobber og verdier, sier Almlid.
Det offentlige og det private må dele på regningen
Bedriftene i regionen uttrykker at de ligger langt foran det offentlige og at de ønsker seg ytterligere grønne krav og incentiver fra det offentlige. Saga mener imidlertid at det er uklart hva myndighetenes plan for å nå målene er, annet enn å svekke investeringsgraden til bedriftene med budsjettforliket.
– Realismen i næringslivet er stor og det jobbes hardt. Ser vi dette i sammenheng med svaret fra Almlid er det vanskelig å se at realismen i innstrammingene, uten å legge inn offentlige midler, møtes på en god nok måte, sier Saga.
Oversikt over innstramminger som kan få konsekvenser for bedrifter i Sørøst-Norge:
- Forbud mot nedbygging av myr fra 2023
- Forbud mot bruk av fossile brensler til energiformål i industrien innen 2030
- Nullutslippskrav til all løyvebasert virksomhet
- Matkastelov er tenkt å tre i kraft i 2024
- Innkjøps- og anskaffelsesstrategi for å sikre at miljøhensyn, kutt i klimagassutslipp og seriøsitet vektlegges i offentlig innkjøp.
- Dialog med industrien om CO2-kompensasjonsordningen for å utvikle ordningen til å bli forpliktene for utslippskutt og energieffektivisering i tråd med nasjonale målsettinger.
- Engangsavgift på fossile lastebiler, busser og andre tunge kjøretøy kan komme i statsbudsjett 2024
- Krav om fossilfri anleggsplass i offentlige anbud kan bli strammet inn til "utslippsfri anleggsplass"
- Maksimal bompengetakst for lette nullutslippskjøretøy på inntil 70 prosent av ordinær takst videreføres
- Utfasing av vektfradraget for ladbare hybrider senest innen 2025