Store forskjeller mellom bedrifters forventinger og faktiske resultater

Konjunktur Sørøst har siden 2022 fulgt næringslivets forventninger om endringer i årsverk. Selv etter store samfunnsendringer har troen om vekst i arbeidsplasser holdt seg positiv. Men hvor godt forutså disse forventningene fjorårets utvikling i regionen?

I to runder har SpareBank 1 Sørøst-Norge gjennomført forventningsundersøkelser rettet mot næringslivet i regionen, med en ny undersøkelse på vei.

Bedriftene blir spurt om de tror på en økning, reduksjon eller uendret nivå det neste året med hensyn til:

• Årsverk
• Omsetning
• Lønnsomhet
• Investering
• Etterspørsel

 

Forventningene presenteres gjennom å trekke fra andelen som forventer nedgang, fra andelen som forventer vekst. Resultatet forteller da om graden av optimisme eller pessimisme i næringslivet – og kan slik si noe om fremtidig vekst.

Hvis noen områder har et mer optimistisk næringsliv enn andre, vil det kunne bety at dette området får en bedre vekst enn andre områder.

 

Bedriftenes forventninger til årsverk har falt

Vi har sett på de faktiske prosentvise andelene av bedriftene som fikk vekst, nedgang eller samme antall ansatte fra første kvartal 2022 til første kvartal 2023 og sammenligne dette med hva som var næringslivets forventninger i starten av 2022.

Forventningsundersøkelsene ble rettet mot bedrifter med to eller flere ansatte. Når fasiten lages, brukes det samme utvalget av bedrifter med minst to ansatte i starten av 2022.

I den første forventningsundersøkelsen fra nyåret 2022 var forventningsindeksen for årsverk +19. Det var altså 19 prosentpoeng større andel som trodde antall årsverk skulle stige det neste året enn andelen som trodde antall årsverk skulle gå ned.

 

Forventningene til bedriftene var langt unna fasiten

Hvis næringslivets forventninger skulle predikert riktig ville det faktiske resultatet blitt på -3.

Dette kan vi finne ut av ved å sammenligne statistikken på arbeidsplasser i Sørøst-Norge i 2023 fra 2022:  

• 32,3 % av bedriftene har flere ansatte
• 35,1 % av bedriftene har færre ansatte

 

Bedriftenes forventninger til veksten i 2022 var dermed betydelig mer optimistisk enn det som ble realiteten.

Mye kan forklares ut ifra hendelsene som dukket opp etter undersøkelsens gjennomførelse. Med både krig i Europa, kaotiske forhold for energimarkedene og økte priser, samt en rask økning i inflasjonen med medfølgende økning av rentene. Utviklingen i 2022 ble da naturlig nok svakere enn det som var forventet ved nyåret.

Men hvordan gikk det med næringslivet i resten av landet?

 

Sørøst-Norge skiller seg negativt ut i statistikken

Kartet under gir en oversikt over hvordan den faktiske utviklingen i antall årsverk ble for næringslivet i 2022, fordelt etter fylker:

 

På landsbasis har det vært flest bedrifter som har hatt nedgang i årsverk i løpet av 2022. Men bare så vidt. I 2022 var det i Norge 0,3 % flere bedrifter som fikk færre ansatte enn som fikk flere.

Noen områder av landet peker seg negativt ut. Her er Sørøst-Norge inkludert, sammen med Finnmark og resten av Østlandet med unntak av Oslo og Akershus.

 

Forventningene har en sammenheng med lokal vekst

Vi kan også se på de ulike områdene i region Sørøst og se hvordan fasiten ble i forhold til forventningene:

 

Område	Fasit	Forventning
Drammen/Lier	-3,0	28
Holmestrand	-7,3	28
Sandefjord	-1,1	23
Porsgrunn/Bamble	0,0	22
Horten	-5,8	22
Midt-Telemark/Nome	-2,9	20
Skien/Siljan	-3,6	18
Kongsberg	1,9	16
Øvre Eiker	-0,8	16
Larvik	-5,4	16
Flesberg	-8,9	16
Tønsberg/Færder	-2,6	12
Notodden	-1,3	10
Modum/Sigdal	-8,0	0
Region Sørøst	-2,8	18
Norge	-0,3

 

Det er viss sammenheng mellom forventningene og det faktiske resultatet. Område med minst optimisme, Modum/Sigdal fikk også den laveste andelen vekstbedrifter. Sammenhengen var ikke spesielt sterk.

De mest optimistiske områdene fikk ikke særlig stor andel vekstbedrifter. Det er kanskje ikke så rart, siden 2022 ble et år som fikk en helt annen utvikling enn hva som var forventet i begynnelsen av året.

For et normalt år vil det kanskje vært en sterkere sammenheng mellom forventninger og faktisk vekst.