Fremtidens boligpreferanser – ikke behov for eneboliger
«Har vi ikke bygget nok leiligheter snart?», åpner Jomar Lyngre Langeland fra Buskerudbyen med på frokostmøtet til Næringsforeningen i Drammensregionen. Agenda for møtet var en rapport som kartla hvilke boliger folk vil ønske om 20 år. Livssituasjon, flyttemønster og kjøpekraft er de viktigste faktorene.
Fra venstre: Ola Gaute Aas Askheim fra Opinion, Rune Kjølstad fra Næringsforeningen i Drammen og Jomar Lyngre Langeland fra Buskerudbyen.
Eldrebølgen kommer
For å vite hva folk ønsker, må man vite hvem de er. Statistisk Sentralbyrås prognoser for befolkningen nå kontra 2040 sier det vil være 45% flere i aldersgruppen 65+, mot nesten ingen økning i de andre gruppene. Selv om man ønsker å tiltrekke seg barnefamilier og yrkesaktive, så er faktum at det er en eldrebølge på vei.
Stort behov for leiligheter
Ola Gaute Aas Askheim, prosjektleder for undersøkelsen i Opinion, la fram resultatene i den kvalitative undersøkelsen – som er en av landets største av sitt slag.
Undersøkelsen tok for seg flere forhold, hvor behovet for ulike boligtyper i 2040 var viktigst. Det ble utarbeidet to scenarioer:
- Scenario A – Status Quo, er basert på hvordan situasjonen er nå, uten andre endringer enn befolkningsveksten. Her regner man med at hvis 39-åringer bor i leiligheter nå, vil de i samme aldersgruppe bo i leilighet i 2040. I dette scenarioet trenger man flere eneboliger enn leiligheter.
- Scenario B – Ideal, er basert på funnene i undersøkelsen, hvor man spurte et representativt utvalg hva de ønsker seg. I dette scenariet legges det frem tall med forutsetning om at folk gjør det de sier. Askheim legger vekt på at den økonomiske situasjonen og uforutsette skifter i livssituasjon kan endre disse tallene, men dette scenarioet er basert på at alle får det som de vil – per nå.
– Det er alltid fornuftig å definere ytterpunkter når man gjør framskrivninger. Da kan vi definitivt se et rom hvor dette ender opp innenfor – som var formålet. Den største aha-opplevelsen har vært hvor mange leiligheter det ser ut til å være behov for, og hvor relativt få eneboliger det er behov for, sier Askheim i et intervju etter fremleggelsen.
Han legger til at det er svært lite behov for eneboliger, rekkehus og tomannsboliger. De som flytter inn i leiligheter flytter fra eneboliger, som dermed dekker etterspørselen.
Jomar Lyngre Langeland er overrasket over behovet for leiligheter i scenario B.
Kjøpekraft hos utvalget
Siden disse tallene i disse to scenarioene vil endre seg, anbefaler Askheim at dette må undersøkes hvert fjerde år mot 2040, slik at man kan justere hva etterspørselen er. I tillegg er det viktig å legge til ønsker sett opp mot kjøpekraft.
Det er ganske ujevn kjøpekraft i regionen. Opinion spurte utvalget: Hvis du skulle kjøpt en ny bolig, hva ville maksbeløpet vært?
– Folk spør ofte om folk egentlig svarer riktig på det? Svaret er: ja. Opinion har gjort flere større målinger med hensyn til maksimal kjøpekraft, som viser at folk har en krystallklar oppfatning av hva de har råd til, sier Askheim.
Illustrasjonen viser at om lag én av fire kan kjøpe bolig mellom fem og åtte millioner kroner i regionen. Det som er interessant er at en stor andel av befolkningen har urealistiske forestillinger om hva de kan få av størrelse på boliger for oppgitt maksimalbudsjett.
Skape attraktive arbeidsplasser
Askheim mener boliger bare er én av mange faktorer som bidrar til vekst og utvikling. En annen viktig faktor er hvordan man skal tiltrekke seg yrkesaktive innbyggere.
– Vi må sikre boliger, god infrastruktur, gode skoler og utdanningsinstitusjoner, men også fremfor alt tilby sikre og attraktive arbeidsplasser. Det siste punktet er også det vanskeligste punktet, fordi det innebærer etablering av virksomheter som framstår som attraktive for dagens unge og eldre voksne. Det må skapes, sier han.
Et sterkt budskap til boligutviklere
Det er reguleringsmyndighetene i kommunene som først og fremst legger til rette for boligutvikling. Derfor har Askheim om et klart budskap til dem: vær varsomme med å regulere store områder til eneboliger.
Ola Gaute Aas Askheim
– Vi risikerer å stå i en situasjon med mange tomme boliger 15-20 år frem i tid. Det er det siste man ønsker seg! En annen sak er at det hadde vært skandaløst å ødelegge store naturområder for tomter til hus vi ikke har bruk for. I tillegg er det et annet viktig miljøperspektiv; eneboliger ligger ofte utenfor sentrum, som igjen fører til mer firehjulstrafikk, sier han.
Trygg på kvaliteten på undersøkelsen
– For oss har dette vært, faglig sett, et veldig spennende prosjekt å jobbe med. Store databaser og muligheten til å gjøre mange interessante analyser. Blant annet prognoseberegninger på antall boliger ned på tiårs-intervaller. Med andre ord er jeg veldig trygg på kvaliteten på dataene og på detaljrikdommen som finnes i materialet, sier Askheim avslutningsvis.