Lønnsomheten i næringslivet økte under covid-epidemien
Etter rekordhøy lønnsomhet under epidemien tyder mye på at bedriftene er på vei mot normale resultater.
For å se hvor godt en bedrift gjør det ser vi ofte på bedriftens lønnsomhet, totale inntekter minus kostnader. Et av de mest vanlige lønnsomhetsmålene er bedriftens overskudd (ordinære resultat) før skatt.
Lønnsomheten blant norske bedrifter har variert de siste 14 årene, men gjennomsnittlig har 68,3 prosent av bedriftene hatt et positivt resultat før skatt. Ofte kan lønnsomheten være lav i kriseår, men epidemiårene 2020 og 2021 følger ikke denne trenden – andelen bedrifter med overskudd var uvanlig høyt disse årene.
Grafen viser også hvordan trenden snudde i 2022. Fjoråret ble et år med forholdvis lav andel bedrifter med positivt resultat.
Lønnsomheten økte, men inntektene gikk ned
Årene 2020 og 2021 skiller seg klart ut fra alle andre år etter 2008; andelen lønnsomme foretak var høyere enn vanlig. Den høye andelen er overraskende med tanke på at andelen foretak med vekst i samlet inntekt var rekordlav i samme periode.
Det finnes også andre måter å analysere lønnsomhetstallene på, for eksempel ved å beregne hvor stor andel av foretakene som økte lønnsomheten fra ett år til et annet.
Veksten av lønnsomme bedrifter var unormalt høy
Normalt vil bare en liten andel av foretakene øke sitt resultat fra ett år til et annet.
Men i 2020 fikk hele 15,2 prosent av foretakene et bedre resultat enn i 2019. Det til tross for at veksten i samlede inntekter var historisk lav samme år.
Resultatene kan komme av at mange bedrifter var raskt ute med å redusere sine kostnader. En annen tolkning er at ulike former for koronastøtte fra myndighetene var svært god. Men disse effektene varte ikke evig. I 2022 fikk et klart flertall av foretakene lavere resultat enn året før.
2022-resultatene kan ha vært en rekyl fra et «unormalt» høyt lønnsomhetsnivå i 2021 til et mer normalt nivå i 2022. Økt rentenivå er en av flere faktorer som kan ha påvirket bedriftenes lønnsomhet negativt i 2022.
Resultatene kan peke på at mange bedrifter handlet raskt og riktig i møte med endringene epidemien medførte.
Butikkhandel på lønnsomhetstoppen
For å forstå nærmere hva som skjedde med lønnsomheten til bedriftene under covid-årene kan vi se på hvordan den utviklet seg i de ulike bransjene.
Mange bransjer hadde en høyere andel foretak med positivt resultat før skatt fra 2019 til 2020 enn vanlig, men to bransjer peker seg ut: butikkhandel og agentur og engros.
Folk handlet mer i Norge under korona og varehandelen hadde gode kår. Fordi bransjen butikkhandel består av mange små foretak tar de opp en stor andel av antall totale foretak, og driver derfor de totale tallene for lønnsomhet oppover.
Bransjen med klart lavest lønnsomhet var persontransport. I denne bransjen er det relativt få foretak, ettersom den gjennomsnittlige størrelsen på hvert enkelt foretak er stor. Dermed får den lave andelen lønnsomme foretak i persontransport lite å si for totaltallene.
Det overordnede bildet er likevel at de fleste bransjene hadde en høyere andel lønnsomme foretak i 2020 enn i 2019.
Rask omstilling blant bedriftene og tiltak fra staten kan ha ført til rekordhøy lønnsomhet under epidemien, til tross for dalende inntekter. Nå tyder mye på at bedrifter kan forvente seg normalisering av lønnsomheten framover.
