Til innholdet

Meny

Eutaksonomien

Menn og kvinner tenker ulikt om bærekraft

Den nasjonale bærekraftundersøkelsen har avdekket noen vesentlige forskjeller mellom menn og kvinner, og hvordan de tenker om bærekraft. Hva slags bærekrafttype er du?

Hvorfor tenker kjønnene så ulikt om bærekraft?

Våren 2023 gjennomførte Kantar, på vegne av SpareBank 1 en nasjonal undersøkelse om folks holdninger og atferd rundt bærekraft basert på en rekke parametere. Ved å se på resultatene kan vi få innsikt rundt hvordan folk tenker om bærekraft basert på region, alder, og kjønn.

Under presenterer vi hvordan menn og kvinner tenker og handler basert på svarene deres om bærekraft. Dette blir gjort ved å skille ut fire ulike forbrukertyper, samt hvordan kjønnene skiller seg basert på holdninger og handling.

Undersøkelsen har blitt gjennomført med en spørreundersøkelse, og tallene under baserer seg på 1 216 svar fra vår region, 608 fra hvert kjønn. Regionen Sørøst-Norge er her skilt ut fra den nasjonale undersøkelsen, med fylkene Vestfold og Telemark, og Viken. Dette betyr at Østfold fylke er med i resultatene her, men med unntak av å dra skårene for forbruksreduksjon og holdninger i litt positiv retning skiller ikke Østfoldingene seg markant fra oss i Sørøst-Norge

 

De fire forbrukertypene

Bærekraft skjer ikke ved et uhell – undersøkelsen viser at kun 4 % av både menn og kvinner tar aktive valg om bærekraft uten å være bevisste over det.

Fordelingen etter forbrukertypene er delt inn etter handlinger (passiv, aktiv) og holdninger (bevisst, ubevisst), som baserer seg på svar fra en rekke utsagn. Under bryter vi ned forbrukertypene basert på holdninger og atferd, og ser hvordan kvinner og menn skiller seg på spesifikke områder.

 

Holdning – Kvinner og menn har ulik forståelse av begrepet bærekraft

Før vi beskriver hvilke holdninger kjønnene har rundt bærekraft kan det først være interessant å se på hva begrepet bærekraft blir definert som:

Vi spurte: Hva legger du i begrepet bærekraft?

Grafen viser hvilken prosentandel av kjønnene som inkluderte de ulike forståelsene av bærekraft i sin tolking av begrepet. De kunne fritt velge en eller flere av definisjonene, eller alternativt vet ikke.

Kvinner vektlegger i større grad grønn økonomisk vekst og mindre ulikhet, mens menn oftere velger bekjempelse av fattigdom, sykdom og diskriminering. Men for 10 % av kvinner og 14 % av menn er bærekraft fortsatt et vanskelig begrep å definere – kanskje fordi det rommer så mangt.

Når kvinner og menn gir sine svar på utsagn relatert til disse tre områdene av bærekraft får vi litt ulike svar. Selv om begge kjønn i stor grad er enig i de fleste utsagnene, er kvinner mer enige enn menn i alle uttalelsene om bærekraft uavhengig av tema:

Grafene viser hva kvinner og menn respektiv svarer når de blir presentert for et utsagn om bærekraft, og kan velge mellom. Over har vi valgt ut seks spørsmål som dekker klima, økonomi, og sosiale forhold fra undersøkelsen.

Samler vi sammen alle svarene kan vi danne oss et bilde av hva som skiller kjønnene basert på deres holdninger. Grafene under viser store forskjeller mellom svarene til kvinner og menn. Mens 70 % av kvinnene viser bevissthet ovenfor bærekraft i en eller annen grad, gjør kun 54 % av menn det samme.

Grafene har brukt svarene til kvinner og menn til å lage fire kategorier for holdninger. Fordelingen mellom kjønnene har gitt to grafer som ser speilvendte ut.


Handling – hvem gjør tiltak i hverdagen for å redusere forbruk?

Holdninger gir kanskje et godt grunnlag for å velge bærekraftig, men det er handlingene som gjelder. For en komplett forbrukertype er vi derfor nødt til å se på hva kvinner og menn sier de gjør av bærekraft i hverdagen.

Under kan du se hvordan kjønnene er ganske enige på enkelte områder, som å redusere matsvinn, men også uenige på andre områder, som reduksjon av kjøtt i kostholdet.

Kvinner og menn ble spurt om hvor enige de er i følgende tema på en skala fra 0–100. Dette er gjennomsnittet på åtte utvalgte variabler:

Spørsmålene ser både på forbruksreduksjon, men også på innkjøpsbevissthet som miljømerking, valg av bærekraftige leverandører, og arbeidsforhold. Atferd blir dermed testet over en rekke ulike måter å definere bærekraft på.

Den miljøvennlige atferden trenger heller ikke å ha blitt valgt på grunn av bærekraft. Her er noen ulikheter mellom kjønnene på bærekraft og økonomi:

  • 73 % av menn og 57 % av kvinner sier de gjør tiltak for å redusere eget forbruk primært av hensyn til egen økonomi

  • 64 % av menn og 70 % av kvinner sier det er for dyrt å velge bærekraftige produkter

  • Rundt 40 % av begge kjønn sier at lav pris er viktigere enn bærekraft

  • Over halvparten av begge kjønn ville tatt flere bærekraftige valg hvis utvalget var bedre 

Basert på svarene rundt forbruk og økonomi kan vi dele inn menn og kvinner i fire kategorier basert på handlinger. Slik som med holdninger er det også vesentlige forskjeller mellom kvinner og menn på holdninger. Mens 63 % av kvinnene sier de tar en eller annen form for aktive valg, gjelder dette kun for 53 % av mennene. 

Grafene viser ulikhetene i svarene til kvinner og menn basert på atferd. Igjen ser grafene speilvendt ut av hverandre.

 

Bærekraftundersøkelsen oppsummert 

Basert på en rekke svar om deres holdninger og handlinger finner vi at kvinner og menn tenker ulikt om bærekraft. 

Det er hovedsakelig kvinnene svarer mer bevisst på spørsmål på klima, økonomi og sosiale forhold, mens menn oftere svarer mer ubevisst på de samme temaene. Dette gjelder også forbruk, hvor kvinnene selv rapporterer at de gjør mer aktive miljøvennlige valg i hverdagen.

Samlet gjør svarene at kvinner har en større andel deltakere som havnet i den aktive og bevisste forbrukergruppen (28 %), langt større enn samme gruppe hos mennene (15 %).